11. juni 2013

127 Gir jeg deg dårlig samvittighet?

01:32, natt til tirsdag Lillebror er syk og vil ikke sove i sengen. Jeg bruker bæretiden til å gruble litt.
Fremstiller jeg mammalivet som en dans på roser? Virker det som at jeg aldri syns det er slitsomt å ha barn? Får tyskertøsa deg til å tro at det er skinnende rent hjemme hos henne hele tiden, at hun aldri hiver en frossenpizza i ovnen, hever stemmen til ungene eller promper eller raper? (Newsflash: I DO!) Bare spør Tyskeren...

Rakker jeg indirekte ned på dem som ikke gjør som meg ved å skrive om mine meninger og erfaringer? Er jeg en blogger som får deg til å føle at du er en dårlig mamma?


For det var nettopp det jeg ikke  skulle med denne bloggen. Men så har jeg fått henvendelser fra noen (få) lesere i løpet av de siste månedene, om at det virker som jeg antyder at de som ikke gjør akkurat som meg er dårlige mødre. Eller at måten jeg skriver på, kan få forårsake fødselsdepresjoner.

Jeg får helt vondt inni meg av tanken, og vil helst ikke tenke på det.  Vil bare dytte det vekk.


Men jeg respekterer mine lesere, og tar deres henvendelser seriøst. Og jeg liker å tro at jeg har (i hvertfall et lite snev av) selvinnsikt...
-selv om jeg er en blogger.


 Og forresten: vit at dette innlegget er IKKE ment som uthenging av noen spesielle personer. Dette innlegget handler om denne bloggen, og dens effekt på leserne mine. Dette er ikke et angrep . 
Eller, jo kanskje litt på meg selv.
Men faktisk, så er jeg takknemlig for at jeg får kommentarer som er kritiske til det jeg skriver. Jeg syns det er bra. Så lenge de ikke kritiserer kun for å såre og spy galle.


Derfor vil jeg ta dette opp med dere nå. Helt åpen og ærlig. For hvis det virkelig er slik, at jeg nå har blitt en slik blogger som sprer propaganda om hvor "enkelt" det er å være mamma, en som fremstiller sine erfaringer og råd som det eneste rette, og får andre til å tenke at de er dårlige mødre...Da har jeg bommet noe så inni hampen, og jeg vil ikke fortsette med det.

For noe slikt vil jeg fanden ikke være med på.

Jeg forstår hva folk mener når de snakker om de "perfekte" mammabloggene som fremstiller mammalivet som en rosa lykkeboble uten sprekker. For de finnes jo.
Det jeg ikke forstår, er hvordan noen kan plassere meg i den kategorien.


 Lavkarbohva? Hentepizza til middag.
Blir fort sånn med to syke unger.
Ja, jeg er en romantiker, og det vises tydelig på noen av innleggene mine. Jeg er hodestups forelsket i ungene mine. Jeg syns de er de herligste menneskene på denne jorden og jeg forteller gjerne andre hva jeg føler for dem. Men sist jeg sjekket så var det fortsatt lov å skryte av ungene sine? 

Og selv om jeg skriver om de nydelige øyeblikkene og ofte velger å fokusere på dem i steden for de vonde, så må dere ikke la dere lure. Jeg driter meg ut til stadighet, og jeg har faktisk ofte dårlige dager, (ja jeg pleide å blogge på engelsk også..) og får lyst til å bare stikke hodet i sanden og si opp mammajobben. Men jeg trodde at jeg klarte å vise de sidene av mammalivet ganske godt også? 

En blogg er bare en blogg. Det er vanskelig å få frem hver eneste lille nyanse av livet på internett. Men jeg kan jo prøve å bli flinkere å si ifra når jeg feiler. For all del. Det blir i det minste ikke akkurat mangel på materiale.

Men en ting jeg ikke gidder å gjøre, er å sensurere meg selv når jeg skriver om noe jeg brenner for. Da forsvinner hele vitsen med å blogge. Jeg er lidenskapelig opptatt av det jeg skriver om, så da får folk bare ha meg unnskyldt hvis jeg slenger litt rundt meg med heftige fraser som drypper av ironi eller skriver utvalgte ord i CAPSLOCK. Spør dem som kjenner meg. -Det er bare sånn jeg er. Jeg er bare meg selv, og det skal jeg fortsette å være. Blogg eller ei.


Er jeg med på å forårsake fødselsdepresjoner?

Jeg liker også å dele erfaringer, tips og historier. Jeg liker å tro at det sitter noen mammaer der ute, som kanskje føler det samme som jeg føler, og at det jeg skriver forhåpentligvis oppmuntrer dem til å lytte til sin egen indre stemme, morsinstinktet og magefølelsen. 

Jeg kan godt gå med på at jeg kan virke litt moraliserende. Men det er ok. Det er sunt å ha moral, er det ikke? Og det er jo opptil hver og en om de velger å ta til seg rådene mine eller ikke. Men vær så snill: aldri stol på mine eller andres råd mer enn du stoler på din egen magefølelse. Jeg er bare en amatør. (og det var teknisk sett et råd. HJELP meg -jeg klarer ikke å slutte å fortelle deg hva du skal gjøre!)


Det jeg har lyst til å gjøre med mine "foreldresnakk" eller tips -innlegg, er ikke å rakke ned på dere, eller fortelle dere at jeg har funnet den ENESTE rette måten å være foreldre på. 

Nei, jeg ønsker å være en slags heiagjeng for dere der ute som også føler at det ofte er vanskelig å strekke til som mamma, akkurat som jeg gjør. Jeg har lyst til at dere skal kose dere med bloggen min og føle at dere ikke er alene. Jeg ønsker at dere skal kunne slappe av med bloggen og le av tullet mitt, smile av bildene, humre av påfunnene til ungene og kanskje til og med få med dere noen nyttige tips eller erfaringer? 
...og som regel så tror jeg at jeg greier det på et vis, litt sånn halvveis i hvertfall...?


...Eller er jeg helt på bærtur her? Kjære dere, har jeg kanskje (uten å se det selv) bygget opp mitt eget lille perfekte bloggunivers hvor ser prikkfritt og skinnende ut, hvor jeg trøkker i dere råd og tips som får dere til å føle dere utilstrekkelige når dere titter innom? Jeg håper virkelig ikke det. Da må dere frem med høygaflene og få stoppet meg altså.


ps: dette innlegget er sponset av Lillebror, som mente at det var altfor tidlig for meg å sovne kl 02.30 

Ha en nydelig dag, helst helt uten dårlig samvittighet!





127 kommentarer:

  1. Jeg føler det på ingen måte sånn. Du viser alle sidene. De gode som de mindre gode. Det er slitsomt å være mamma, men bloggen er et fristed og da kan man ikke kun fokusere på hvor slitsomt det er. Man må belyse alt det positive også. Kanskje mest ovenfor seg selv på dager der det tordner som verst! Stå på :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk kjære du. Du er også flink til å være åpen om de mindre fab sidene ved mammalivet.

      Ja det er faktisk ofte på de litt kjipe dagene at jeg lager de mest romantiske innleggene mine, som en slags pick-me-up for å minne meg selv på å se de små gledene -og det hjelper!

      Slett
  2. Jona,

    Jeg har ikke kommentert tidligere, men jeg har lest ivrig og imponert. Grunnen til at jeg ikke har skrevet har vært det at jeg ikke har følt jeg har hatt noe spesielt å si. (OK, det er vel tilfellet nå også, men jeg prøver likevel!) Jeg er ingen mamma, og jeg ble adoptert som baby og har aldri hatt noen av de mer "tradisjonelle" baby situasjonene som forekommer mellom mor og baby i form av mat/lukt/fødsel etc. Det samme gjelder for moren min som opererte bort eggstokkene i en tidlig alder etter en ulykke. Likevel synes jeg det er fascinerende å lese om ditt (og andres) liv som nybakte mammaer. Min beste venn ble mamma i fjor rundt juletider, noe jeg aldri trodde kom til å skje, og jeg har elsket å bli kjent med min nye lille nevø, og selv om jeg er uten noe erfaring med barn, så skjønner jeg jo at forskjellige situasjoner og mennesker har forskjellig behov. Derfor synes jeg det er fantastisk flott å lese om dine erfaringer, som kanskje er helt annerledes enn noe jeg noen sinne vil erfare selv, men det gjør jo ikke noe til galt/riktig. Jeg håper ikke det er mange som føler at du fremstiller livet med barn som en dans på roser for det føler jeg er en veldig fjern måte og se på det du har skrevet om så langt. Og selv hvis du gjorde det, så ville det jo ikke være noe galt med det!

    Jeg vil at du skal vite at jeg synes du er fantastisk, og jeg setter utrolig pris på bloggen din (og jeg kjenner meg jo heller ikke igjen i de fleste situasjonene du skriver om). Dette er til syvende sist DIN blogg, din sfære, og du kan skrive om akkurat det du vil, på akkurat den måten du vil, og det er noe alle burde respektere - og noe jeg antar allerede har vært den normale praksisen. Fortsett med det du vil Jona, det som gjør deg glad og fornøyd. Det er nemlig også noe som gjør veldig mange av leserene dine (denne spesielt!) fornøyde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ein gripande god kommentar - det er berre det eg har å seia. :-)

      Slett
    2. Helt enig A.V!
      Tusen hjertelig takk for at du legger igjen spor og deler din historie og mening, Silje. Det var et hyggelig møte!

      Slett
    3. Utrolig god kommentar ovenfor Jona, ta d til deg :) klem Dina

      Slett
  3. Kjære Jona! Jeg er relativt ny som leser her, har bare fulgt deg noen måneder, men leste bloggen fra start-slutt da jeg endelig oppdaget deg. Har aldri tenkt på deg som en som fremstiller foreldrelivet så innmari rosenrødt, men som en som er god på å trekke frem de små gode øyeblikkene. Gjennom å lese om dine opplevelser med trioen din, kan jeg minnes de fine øyeblikkene som har vært også hos meg på det som jeg kanskje har tenkt på som en kjip dag.

    Fortsett i samme spor! Vær så snill:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Uææ har du lest heile driten?? Jeg er imponert! (og littt flau, for jeg ante jo ikke hva jeg drev med i starten hehe...)
      Tusen takk kjære deg!

      Slett
  4. Jeg har ALDRI følt på det! Du skriver på både godt og vondt. Som livet er! De som ikke liker det du skriver, trenger vel ikke å lese bloggen da. Digger bloggen din!!! Forsett med det.

    Mvh marita

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var godt å høre. takk ! Jeg skal forsøke å gjøre mitt beste. ;)

      Slett
  5. Heisann! Hvor kom DEN holdningen fra? Du skriver KNALLbra, og har absolutt ikke satt deg på en pidestall over oss vanlige dødelige! Jeg heier på deg, og syntes hvert innlegg er en høydare- milevis unna rosa-hæppi-puppy-mamma-bloggere. Nei, keep up the good work- tommel opp herfra :) Hilsen Anette Gjestemoen

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Anette! Spenstig kommentar ;D

      Slett
  6. I mine øyne er du ikke en moraliserende, glorifiserende eller nedlatende mammablogger. Å skrive for et publikum bør medføre at man stopper opp og forsøker å være bevisst det en forfekter, men til syvende og sist er det jo bare en plattform for synsing, og i alle fall jeg forutsetter at mine lesere er i stand til å gjøre en vurdering ut fra det jeg eller andre skriver, balansert mot sin egen overbevisning.Jeg liker bloggen din, er noen ganger enig, og noen ganger ikke. Syns du skal fofortsette som du gjør, med god samvittighet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er akkurat det som ofte er vanskelig... -at dette bare er en plattform for synsing og tankespinn, men likevel føler man jo et ansvar ovenfor leserne sine. Det gjør i alle fall jeg.

      Ja for det meste så føler jeg at mine lesere er en forbløffende klok gjeng som gir meg haugevis av aha-opplevelser, oppbacking og skryt.
      Jeg er svært takknemmelig og føler meg heldig der altså! :)

      Men likevel måtte dette innlegget skrives. Fordi jeg ser på det som en alvorlig sak når flere av leserne forteller meg at jeg har en negativ innvirkning på dem og at de føler jeg er nedsettende. Det blir bare feil.

      Jeg får fortsette å snuble videre i blogosfæren jeg da. ;)

      Slett
  7. Flott sponsor du har..... håper han blir frisk fort. Ikke gøy med syke små.

    Synes du gjør en veldig bra jobb med bloggen din. Den er morsom,interesant, setter som regel i gang en aldri så liten aktivitet i øverste etasje hos meg.
    Jeg er innom hver dag og gjør det fordi jeg liker måten du skriver på, temaene på innleggene og flotte bilder du tar.
    Du skriver ærlig og rett fra hjertet (virker det som, jeg kjenner deg jo ikke utenfor bloggen). Dette er jo din blogg og jeg synes vi er heldige som får ta del i ditt liv og dele dine erfaringer. Det er jo helt naturlig at man vil snakke om det som funker for en selv og dele det med andre. Liker vi dem ikke kan vi jo bare slutte å lese tenker jeg, er det så ille vanskelig liksom.
    Synes det er bra at du også slipper gjennom kommentarer som ikke er helt enige med dine. Vi er jo forskjellige..
    Du er faktisk 10 år yngre enn meg, med 1 barn mindre og likevel lærer jeg nye ting gjennom bloggen din. Noen av det jeg lærer er det for sent å ta i bruk for meg, siden barna mine er større. Men jeg tar det jo med meg og kan kanskje hjelpe andre med dine erfaringer.

    Synes du gjør en SUPER jobb med bloggen din, stå på.
    Jeg er din heiagjeng, ALLE mammar og pappar trenger det innimellom, og da er det godt å komme inn hitt og se at du kanskje har det litt likt eller har råd som kan hjelpe. Eller bare noen ganger få seg en god latter, og komme seg ut av sin egen lille bobble..

    Fin dag til dere,
    hilsen Renata

    SvarSlett
    Svar
    1. Du jeg syns det er så fascinerende hvor forskjellige leserne mine er. De fleste er jo mammaer, men ikke alle. Og selv om mange av dere er mammaer, så er det så mange vidt forskjellige familier og sammensatte situasjoner som dere lever i. Jeg elsker å få høre hvem dere er, så takk for at du deler Renata!
      Fin dag til deg!

      Slett
  8. Jeg hadde tenk å svare på den negative kommentaren du fikk i innlegget om 4. trimester. jeg skjønte virkelig ingen ting av kritikken du fikk! Jeg syntes innlegget var kjempebra; ) Men så holdt jeg igjen fordi du fikk så mange fine kommentarer også! Men nå må jeg jo bare si noe!

    Det eneste jeg kan tenke meg er at de som kritiserer ikke har lest hele bloggen din og derfor ikke "kjenner" deg. Eller så er de unge og utrygge på seg selv. Da er det lett at man tolker andres positive erfaringer eller tips som kritikk mot egne valg eller erfaringer, selv om det ikke er kritikk. Man misforstår andre oftere hvis man selv er usikker. En annen ting er at hvis man ikke liker en blogg kan man fint slutte å lese den. Jeg leser ikke blogger som jeg syntes er drit dårlige eller som ikke passer inn med min livsstil.

    Jeg syntes bloggen din er helt enestående og har lest innleggene dine hver dag helt siden du skrev på et annet nettsted tidlig i fjor høst. Du deler helt klart erfaringer som gjør at jeg skjønner at livet med barn ikke bare kommer til å bli dans på roser! Men, samtidig så deler du din kunnskap om kjærlighet som jeg tror er utrolig viktig! Jeg skal bli mamma for føste gang og nå gleder jeg meg så mye! Du har skrevet om ting jeg ikke hadde hørt om som jeg gjerne vil prøve. For eksempel babyens språk. Hvis jeg ikke skulle kunne høre forskjell på lyden for sulten og trøtt når babyen kommer vil jeg selvfølgelig ikke tenke at du gir meg fødselsdeprisjon fordi du skrev at du klarte det! Det er jo vannvidd å mene at du har vodoo-egenskaper som kan påføre andre deprisjoner....Hvis folk blir lei seg er det fordi de lar seg selv bli det, det er faktisk ikke ditt ansvar. Du inspirerer meg til å tørre å si at jeg vil prøve å amme så lenge det føles greit, at barnet skal sove hos oss og at jeg rett og slett elsker barn selv om de ødelegger nattesøvn og er grisete ; ) Fortsett å blogg om det du vil. Ikke la andre tro at du er en rosabloggenealterperfektblogger. Du vet jo at du ikke er det!

    PS. Jeg vet ikke hvilke erfaringer du har med baby led weaning? Man lar barna spise selv fra de er 6 måneder. Hvis du har hørt om det leser jeg gjerne et innlegg med dine erfaringer rundt barnamat når Lillebror skal begynne med det. Enten dere bruker vanlig metode eller denne metoden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen hjertelig-innmarimyetakk!
      Og så utrolig kult at du har fulgt meg helt i fra "gamle dager". kjenner jeg deg kanskje? hehe;)

      Jeg blir helt rørt av å lese at du lar deg inspirere av meg til å tørre å velge det du føler er riktig for babyen som er på vei. Det føles stort.

      Når det gjelder Baby Led Weaning, så har jeg litt erfaring med det ja. Vi kjørte det løpet nemlig med Lillesøster og syns det var veldig kjekt.
      Kommer garantert til å ta i bruk BLW med Lillebror, og vil garantert skrive om det. Det var allerede på listen ;)

      Lykke til med forestående fødsel og fersk baby!

      Slett
  9. Kjære Jona, fortsett som du stevner ! Har aldri vært i nærheten av å tenke i de baner du nevner i innlegget ditt. Skal en først sammenligne blogger, så er du en av de mest lesverdige av bloggene her inne ! Og jeg storkoser meg med å følge livet hos dere og er egentlig ganske fornøyd med at mine barn er voksne ! (Noe med det å vite at en kan sove helt til morgenen, når en legger seg bla annet.........)L

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, kjære L. Du er god du!

      ....og så ble jeg litt misunnelig på den sove helt til morgenen- greia. Bare gni det inn liksom ;) hehe!

      Slett
  10. Flott og morsom blogg som viser alle sider ved mammalivet! Oppdaget den først i helga, men følger ivrig nå :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha og velkommen skal du være!

      Slett
  11. Hei Jona! Eg har lest bloggen din en god stund no å det e den beste bloggen eg lese :-) du kjem med gode tips og triks for en førstegangs mor og du skriver på en fantastisk måte med innleving og ironi :-) at det bare er noen dager mellom våre små er bare et + :-) håper du fortsetter å blogge i skikkelig JONA stil ;-)

    SvarSlett
  12. Jeg begynte lese bloggen din noen uker før du fikk lillebror. Da fikk jeg også min første datter. Jeg syns du skriver fantastisk og du er en av flere mammablogger som må leses hver dag. Stå på - :) Hilsen Aina fra Jæren

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Aina. Gøy med andre som ligger på ca. samme sted i løypa. ;)

      Slett
  13. Jeg har aldri følt det på denne måten med bloggen din! Jeg fant den da jeg selv var gravid, og du lå bare en uke eller to foran meg i svangerskapet. Jeg bare koser meg når jeg leser bloggen din, og føler absolutt ikke at du mener at din måte er den eneste riktige. Den er riktig for DEG selvsagt, og jeg føler heller at du oppfordrer alle til å finne sin måte. Dette er din blogg, og dine meninger skal skinne gjennom, det må du ikke endre på!! Om noen føler at det du skriver om er så fjernt fra deres egen oppfatning om hvordan foreldrelivet skal være, så burde de vel heller finne noe annet å lese..? Det finnes jo et hav av blogger der ute, og alle står fritt til å velge sine favorittblogger!
    Jeg synes du har en fin balanse mellom å fortelle oss om det som er vanskelig, krevende slitsomt, det som er komisk, og det som er vakkert, svulmende og nydelig. Bare fortsett sånn du har gjort til nå, og ikke moderer deg, vær så snill! :)
    Stor klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk G!

      Blir helt varm om hjertet her.

      Slett
  14. Jeg må bare le litt når jeg leser slike kommentarer som de som har fått deg til å skrive dette innlegget - jeg kan nemlig IKKE forstå og begripe hvor kritikken kommer fra. Dette er den beste bloggen jeg har kommet over kanskje noen sinne (og jeg siterer den nesten daglig til kjæresten og omtaler den som yndlingsbloggen min). Jeg har jo kommentert litt sporadisk her og der, men jeg burde bli flinkere til det (skylder på at jeg har hatt eksamener oppå toppen av å bli mamma for første gang for to måneder siden). Du fortjener enorme mengder ros for å drive denne flotte bloggen, som er så balansert, morsom og interessant. Virkelig. Du er helt fantastisk.

    Når man eksponerer seg selv for offentligheten vil man alltid før eller siden bli utsatt for (ubegrunnet) kritikk, og slik er det bare. Det er ytringsfrihet, og alle har ikke de samme meningene. Selv om man dypt inne vet at det ikke er noe reelt grunnlag for denne kritikken - og at man vil uttrykke meningene sine uansett - kan det være veldig sårende, det har jeg fått oppleve selv.

    Nei, stå på, Jona. Fortsett bloggen akkurat som DU vil ha den. Du har en trofast leser her som elsker å lese det du skriver!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Vilde Sofie! Jeg blir helt satt ut.

      Ja det er sant det du sier. Vi eksponerer oss jo frivillig, og den som er med på leken må tåle streken liksom. Men nå, etter en del negative og sårende kommentarer fra lesere, måtte jeg bare forsikre meg om at det var et mindretall som følte det slik, og det ser heldigvis ut til at det er sånn.

      takk takk for at du leser og tar deg tid til å legge igjen spor. Setter pris på det!

      Slett
  15. Jona Jona Jona. Jeg digger bloggen din, elsket bruken av ironi, og finnes ikke selvhøytidelig, bloggen treffer meg rett inn i mammahjertet, og en annen ting jeg digger med bloggen din, er der du avkobler med at annet tema innimellom. Så tilbake til barn, baby og alt vi er opptatt av som trebarnsmødre. Jeg kan nesten ikke ta slik kritikk helt alvorlig. Tror ikke vedkommende har forstått ironien du underbygger noen av innleggene dine? Og selvfølgelig skal vi være stolte av barna våre, jeg blogger ikke slik so. Du, men jeg skriver ned gullkorn og lykkelig øyeblikk i dems bok, en til de hver. Som de skal få en dag når de er store nok til å forstå verdien i dem. Du har denne fine bloggen som ren dokumentasjon på hverdagen, heldige du!! Keep up the good good work. Please. Torill, fast leser!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ahh en ironi-venn. Så deilig ;) Jo, akkurat det innlegget om 4.trimesteret var jo heavy ladet med ironi, men det traff litt skakkt ser det ut til.
      Godt at det er noen som setter pris på overdrivelser og ironi da;)

      Kjempe fint å skrive ned gullkorn og sånt i bok til barna! SOM de kommer til å sette pris på det senere :) Vi har også en slik bok, men må bli enda flinkere til å skrive i den.

      Takk Toril!

      Slett
  16. Nei, du gir meg ikke dårlig samvittighet. Du skriver om mange ting jeg ikke har hørt om og som jeg ikke visste om, men det får meg bare til å tenke og vurdere hva slags mor jeg vil være. Hva passer for meg? Det er ikke sagt at alt du skriver passer meg, men jeg liker tankene innleggene ofte setter i gang. Jeg hadde heller aldri hørt om fjerde trimester, men det ga veldig mening siden lillemann helst ville sitte på armen og helst ville sove på mor. Jeg legger ham imidlertid uten dårlig samvittighet i egen seng om natta, og så ender han i vår etter spising. Fortsett som du har gjort hittil! Jeg syns det er inspirerende og rørende å lese om kjærligheten til barna dine, og vet jo at det også er dårlige dager innimellom. Men jeg tror at det er lettere å være lykkelig i det travle småbarnslivet om man klarer å se de små (store) glimtene av glede innimellom, og forsøke å ikke henge seg opp i alt det negative. Og det er helt klart at bloggen din treffer meg, for jeg har sjelden lagt igjen så mange kommentarer som jeg har gjort her. Det er innleggene dine som gjør at jeg bare må legge igjen et spor. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Anna for at du tar deg tid til å svare:)

      Ja det er akkurat det jeg har lært etter at jeg ble mamma.. -det å se verdien i de små lykkeglimtene. De ER selve lykken de!

      Slett
  17. Slapp helt av. Du er ingen overfladisk rosa-mamma-blogger. Og det er lov å skrive om det gode og fine. Vi er ikke forpliktet til å klage over livet for å være troverdige. Det å skrive om det gode er også en måte å greie seg gjennom det strevsomme. Du har en god balanse og virker ærlig og åpen. OG alle som bruker hodet skjønner at blogger bare er en liten del av livet til bloggeren. Jeg er er ærlig talt så lei av all kritikk av alt som kan gå i retning av å vise/synes/snakke om det som er bra i livet. Jeg har for eksempel selv fått kritikk på min blogg når jeg skriver om å kose meg med ungene! Kos, nei fy fy!
    Stå på. God bedring til de syke. Håper du får sove litt i dag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk underveis. Klokken er nå halv 3 på natten nå, og jeg står her med Lillebror i bæreselen, så nei, det blir ikke supermye søvn :P

      Og KOSEhvavforno? skam deg!

      ;)

      Slett
  18. Jeg må også legge igjen et innlegg og si meg enig i alle kommentarene som har kommet etter innlegget om det 4.trimester. Når jeg leste innlegget ditt, tenkte jeg- åh så dumt at min yngste er noen mnd eldre enn din for jeg skulle gjerne ha lest dette innlegget tidligere!
    Når det gjelder stilen din og ansvaret man har for sine lesere, så er det også grenser for hvor tilpasset man skal være til det noen kan føle etter å ha lest et blogginnlegg. Dette betyr såklart at sjikane og nedlatende holdninger ikke er greit, men å være ærlig og befriende slik du er - det er jo hele poenget med en såkalt "personlig" blogg tenker jeg! HVis du ikkr hadde stått for holdningene dine og uttrykt disse, så hadde det jo igrunnen ikke vært så interessant å lese deg!
    Så jeg sier som de andre her - stå på Jona! Din blogg er den første, av de relatvt få bloggene jeg leser, som jeg sjekker iløpet av en dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg skal love deg at jeg er drepende kjedelig når jeg prøver å være innmari politisk korrekt... ;)
      Takk Marianne!

      Slett
  19. Ta til deg alle positive kommentarer! Janteloven lever i beste velgående i Norge. Håper du er mindre utsatt i Tyskland.

    Jeg synes mødre som "tror de må være perfekte" er slitsomme, fordømt masete sutreunger! Hadde jeg vært moren deres hadde de fått husarrest ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Line. Ja det er ikke enkelt alltid å være ute i offentligheten med meninger og personlige innlegg. Men men, nå har jeg valgt dette selv, og må da velge mine kamper når det gjelder negative reaksjoner.
      Denne gangen rant det over etter en del sårende kommentarer fra ulike personer. Heldigvis så ser det ut til at de fleste ikke lar seg deprimere av meg og min synsing ;)

      Slett
  20. Kjæreste Jona.. nei, nei nei og atter nei. Du er ikke en sånn mammablogger. Ikke i det hele tatt! Det er ikke galt å ha meninger og jeg føler ihvertfall at du hele tiden gjør det klart og tydelig at det er dine meninger om hvordan du synes ting er best for dine barn, ikke for noen andres.
    Du vet jeg er knallfan av deg og måten du skriver på. Stå på!
    Love from Oz!

    SvarSlett
  21. Kjæreste Jona.. nei, nei nei og atter nei. Du er ikke en sånn mammablogger. Ikke i det hele tatt! Det er ikke galt å ha meninger og jeg føler ihvertfall at du hele tiden gjør det klart og tydelig at det er dine meninger om hvordan du synes ting er best for dine barn, ikke for noen andres.
    Du vet jeg er knallfan av deg og måten du skriver på. Stå på!
    Love from Oz!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk snille Dida! Det betyr mye å høre dette fra deg :)

      Slett
  22. Keep up the good work Jona! Fortsett å skrive akkurat sånn som du har gjort hittil. Du tar opp viktige temaer på en befriende ærlig og lite selvhøytidelig måte;) De som føler seg "trakassert" av bloggen din, har nok en liten jobb å gjøre med seg selv!
    Klem fra Cathrine

    SvarSlett
  23. Nei nå ble jeg nesten irritert.. ikke på deg, men på de som har gitt deg kritikk.. De kan virkelig ikke ha lest noe særlig på bloggen din? Har de ikke fått med seg innleggene der du har bilder av rot og støv, der du beskriver hvor tøft det kan være om natten med minstemann når du vandrer gatelangs, av dine antrekksbilder som absolutt ikke er i nærheten av å være slik en rosahappyblogger ville hatt (selv om jeg synes du var fin på de bildene også, men det var jo ikke akkurat siste mote/siste innkjøp du viste som mange bloggere gjør ;) ). Hva med innleggene om turene du tar ut med alle tre, der beskriver du iallefall ikke at det er en dans på roser, og innlegget om ammetåken? Nei jeg synes du er veeldig flink til å få frem både de gode og de tøffe sidene ved mammalivet, og du er utrolig ekte og ærlig. Av alle mammablogger jeg har vært innom, er det din jeg liker best! Ikke endre på måten du skriver på Jona, jeg setter utrolig stor pris på bloggen din! Du er absolutt ikke belærende, og de som får fødselsdepresjon av å lese om dine erfaringer burde nok ikke lese blogger i det hele tatt. Det vil nok alltid være noen som kritiserer, men prøv å fokusere på alle positive kommentarer :) stor klem

    SvarSlett
    Svar
    1. haahah nei det var ikke akkurat siste mote ;D

      Stort sett så fokuserer jeg på de positive kommentarene som jeg er så heldig å motta. Men nå måtte jeg bare forhøre meg en gang for alle, for å være sikker på at jeg ikke drev og lurte meg selv og morfet til en rosablogger /slem bedreviter uten at jeg merket det.

      Slett
  24. Jeg kan ikke skjønne den kritikken. Jeg syns heller omvendt- at du ikke fremstiller alt rosenrødt. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, vi har også tre barn tett i alder, 3 på 3 år. Syns du er veldig god til å sette ord på ting, og bloggen din er en av mine favoritter.

    SvarSlett
  25. Hei! Jeg synes bloggen din er personlig, velskrevet og full av gode tips. Du skriver om deg og ditt liv, og nettopp det er vel poenget. Det er dine erfaringer. Andre må gjøre sine. Har man behov for ekspertråd om barn eller barneoppdragelse så finnes det helsestasjoner, nettsider, fagartikler og fagpersoner man kan oppsøke.

    Jeg leser blogger fordi det er et fristed, et sted å hente inspirasjon eller få i gang tankene. Jeg synes det er morsomt og inspirerende å høre om erfaringene til andre mammaer, enten de kommer fra venninner, barselgrupper eller blogger. Noen ganger er jeg enig, andre ganger ikke.

    Og jeg er litt lei av at det eneste som skal gi "kredibilitet" er brødsmuler, oppvask og grinete unger. Jeg vet i hvert fall for egen del at det ofte er de morsomme, fine og gode øyeblikkene som motiverer til å skrive (og som er hyggelig å lese). Det betyr ikke at det ikke finnes søvnløse netter, alt-går-galt-dager, jeg-er-lut-lei-dager og rot og søl. Da skriver jeg om det også.

    Følg magefølelsen din og fortsett å skrive om det som faller deg inn! Du har en veldig fin blogg :-)



    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er jo mest det jeg vil med disse tips-innleggene mine.... å inspirere noen. Enten det vil si at de følger mine råd, eller bare blir inspirert til å finne sin egen vei. Begge deler er jo lovlig. Så vidt jeg vet.

      Ja jeg skjønner hva du mener... noen ganger så føler jeg at det kan bli litt mye krampeaktig "jeg har det så rotete at dere bare MÅ ha sympatid for meg"... og det kan jo bli litt kjedelig i lengden det også. Lover at jeg skal ikke spamme dere med rotet vårt.
      Men jeg gidder ikke rydde før jeg tar bilder. Sorry ass ;P

      Takk!

      Slett
  26. Hei Jona.
    Jeg er stor fan av bloggen din og koser meg med innlegg om alt fra kaosoppdragelse til samsoving. Min første er snart ett år og som du selv har skrevet før, det er mye man tenker å gjøre annerledes med nummer to. Jeg må innrømme at jeg får et stikk av dårlig samvittighet ovenfor min sønn når jeg leser om mye av det som skrives om tilknytningsomsorg (også hos deg). Allikevel vet jeg at ikke alt innenfor denne "retningen" er for meg og mitt barn (ikke at det på noen måte ikke ville funket for oss, men jeg ville ikke gjort alle valgene). Tilknytningsomsorg med alt det innebærer er jo å sette barnet i fokus og noen vil sikkert føle at andre valg kan ses på som det motsatte av de som er tilhengere av tilknytningsomsorg.

    For egen del velger vi det som passer for oss der vi er. Jeg leser både din blogg og CasaKaos og føler vi ligger et godt sted i mellom. Men noen har sikkert problemer med dette å stå inne for sine egne valg (uansett hvilken retning man velger - som mødre får vi vel litt tyn uansett hva vi gjør) og føler veldig på denne usikkerheten og hva noen mener er en "fasit" (virkelig. jeg mener hermetegn her). Sånn vil det alltid være. De kan velge å ikke lese bloggen din som har et tydelig fokus i en retning om dette er vanskelig. Selv tar jeg imot tips om både samtaler med barna, jeg har lastet ned the idle parent og tenker at neste mann skal bæres enda mer.

    Man kan ikke tilfredstille alle. Fortsett å skrive om det som er viktig for deg og dine. Sist jeg sjekket kunne man selv velge hva man ville lese (det har gjort at jeg har helt sluttet med disse grusomme mammaforumene feks).

    Kirsti

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har rett. Man kan ikke tilfredstille alle.
      Men jeg vil i det minste leve opp til mine egne krav til meg selv. Og det vil si at jeg ikke vil ende opp med en blogg som gjør massevis av andre mødre usikre og lei seg.

      Heldigvis så virker det som jeg klarer meg greit. Mye bedre enn jeg trodde faktisk. hjelp!

      Jeg takker og bukker for en fin og reflektert kommentar!

      Slett
  27. Det er et litt slitsomt trekk ved tiden at man hele tiden må passe seg for ikke å bli oppfattet som at man rakker ned på andre ved å uttrykke egne meninger og ta egne valg. Man må passe på alltid å innlede setninger med "jeg synes/mener/tenker/tror" og regelmessig understreke at en ikke har alle svarene, at det er lov å velge annerledes, osv. Det blir jo også slik at sånne forbehold blir mer og mer nødvendig etterhvert som det blir mer og mer vanlig å ta dem, som i en ond sirkel. Og det er den onde sirkelen jeg reagerer på, hvilket betyr at jeg ikke kritiserer enkeltmenneskene (slik som dem du fikk meldinger fra), men tendensen. For selv om jeg er kritisk til glansbildeblogging av flere grunner (jeg ser for øvrig ikke på deg som glansbildeblogger), er jeg også kritisk til kravet om at man hele tiden må veie ordene sine i frykt for å såre og tråkke på andre bare ved å leve livet sitt og si det man mener. Selvfølgelig ikke være slem og nedsettende, men det må vel finnes et sted imellom, mellom der man hele tiden må ta forbehold og unnskylde seg og stedet der man aktivt sårer hverandre?

    SvarSlett
    Svar
    1. ja det kan være slitsomt å måtte garantere seg både foran og bak...
      Jeg var ganske forsiktig av meg i starten da jeg åpnet bloggen, før jeg etablerte en slags "kontrakt" med mine lesere om at det vil bli en DEL ironi, sterke meninger og engasjement å finne her inne. Så jeg forventer på en måte at folk kan vise litt skjønn når det kommer til skrivemåten min.
      Men jeg forstår at det kan skje at folk blir såret pga egen forhistorie og sår i overflaten blir rippet opp når de leser om mine erfaringer som er så annerledes enn deres.

      Men, som man ser på kommentarene her, så virker det heldigvis som at jeg har en lesergjeng som stort sett skjønner seg på meg :)

      Slett
  28. Jeg synes bloggen din er kjempefin, du skriver godt og om det meste.
    Men trenger da ikke bruke bloggen som en klagemur hele tiden, (det finnes for mange av disse menneskene på facebook) hehe... Jeg har funnet flere av dine tips og råd interessante og lærerike, og det å dele gullkorn fra hverdagen gir fine minner.

    Selvfølgelig kan man bli litt sinna, eller føle for å skrike ut på bloggen sin også. Det gjorde jeg i mitt innlegg "Om å være mamma og å ta på seg boksehanskene!!!" Her: http://sagasteinsdotter.blogspot.no/2013/05/om-vre-mamma-og-ta-pa-seg-boksehanskene.html

    men da gjorde jeg feilen at jeg var så sinna når jeg skrev, at jeg rett og slett måtte gå inn og redigere meg selv dagen etter (da var jo innlegget lest maaange ganger allerede). lol. Det er ikke lett, å alltid vite hvor mye en skal utlevere seg selv.

    Men ikke stoppe være deg selv. Vi er nok mange som "digger" deg (i mangel på et bedre ord)!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er ofte lurt å vente med å publisere innlegg som er skrevet "i kampens hete". Er nok mange som har brent seg der.
      Men de kan bli bra også. Er litt sjangsespill det der :P

      Takk, digger deg å!

      Slett
  29. Jeg liker bloggen din veldig godt! Jeg har aldri opplevd bloggen din som et glansbilde av mammarollen. Tvert imot synes jeg du med mye humor skriver knakende gode innlegg om hvordan du opplever å være mor. Så kan man kjenne seg igjen i noe, og iblant ikke. Poenget er at det er din blogg, dine fortellinger og din stemme.

    Når jeg leser mammablogger, tenker jeg ikke på dere som "oppdragere" i hvordan jeg skal være mor, jeg leser dem fordi jeg synes det er spennende å lese om deres historier. Jeg gjør en del ting på en helt annen måte, men jeg har jo også et helt annet liv, totalt uten dårlig samvittighet. Får man som leser dårlig samvittighet så ville jeg heller sluttet å lese disse bloggene.

    Håper du ikke lar deg sensurere.

    Takk for en super blogg.


    SvarSlett
    Svar
    1. :) Takk for at du tar deg tid til å svare og ikke minst, takk for at du leser babbelet mitt! ;)

      Slett
  30. Kjære Jona.
    Jeg elsker bloggen din!
    ( Sellv om jeg sjelden kommenterer....-jeg er bare dårlig på å kommentere sånn generelt. )

    Du tar ting på kornet og er ærlig!
    Det å være mamma innebærer gode og ikke fult så gode stunder. Jeg synes du fremstiller begge på en god måte.

    Du skriver nydelige og rørende innlegg om de små. Dette er innlegg som trekker meg tilbake til her og nå. Som minner meg på om at det å være mamma er fantastisk. Noen dager er de rørende fordi jeg er "akkurat der". Andre (og tyngre) dager er det rørende fordi får meg til å tenke at dagen slett ikke var så ille likevel.

    Samtidig har du ærlige innlegg. Jeg kan nevne "mammaoutfits", ammetåke, oppvask osv.
    Innlegg som får meg til å senke skuldrene og tenke: ah... det er godt vi er flere. Godt det ikke bare var meg som glemte avtalen og hadde gulp på bukselåret. At det ikke trenger å være strøket til ei hver tid.

    Og til slutt innlegg med anbefalinger og fakta. Jeg må bare si jeg elsket innlegget om 4trimester, jeg satt igjen med mange aha-opplevelser.

    Du viser at det å være mamma er allsidig. Og det er nettopp det jeg liker med bloggen din.
    Du gir meg ingen dårlig samvittighet. Det er godt å lese bloggen din!
    Dersom bloggen skulle gitt meg dårlig samvittighet måtte det være bilder av rosa cupcakes, sunn hjemmelaget mat HVER DAG, innlegg om hvor fantastisk alt var. Da hadde jeg ikke lest bloggen.
    Da hadde jeg kikket inn, og tenkt: Så perfekt kan man umulig være. For livet er ikke en dans på roser. Og i alle fall ikke mammalivet.
    Jeg tror aldri helt på slike blogger, tror aldri på at de er ærlige, tvert om tror jeg de har det mer vanskelig enn det det ser ut til.

    Bare fortsett å blogge, kjære du.
    Jeg kommer i alle fall til å fortsett og lese!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Det er super interessant å lese alle disse tankene om hvordan dere oppfatter bloggen. Utrolig godt å høre at det jeg ønsker å formidle ser ut til å ankomme hos de aller fleste:) Blir glad i hjertet!

      Slett
  31. Kjære Jona- en av grunnene til at jeg stadig vender tilbake til din blogg er at du er så forfriskende ærlig. Du skriver om alle sider ved mammalivet, og det er det jeg liker så godt. Her er alt fra overstrømmende kjærlighet til de små, som får meg til å sette mer fokus på min egen mammarolle, til befriende ærlige hverdags-kaos-historier. Love it!
    Er det en blogg som ALDRI har gitt meg dårlig samvittighet så er det din
    Håper du fortsetter i samme stil, vi er veldig mange som setter pris på deg!

    Beate

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg sitter her og går igjennom alle kommentarene og blir helt RØRT!
      Selvfølgelig håpte jeg jo at det var noen av dere som ville si at bloggen var fin som den er, men at SÅ mange har tatt seg tid til å svare, og at alle har sine favoritt-innlegg å vise til, og beskriver hva de føler når de leser bloggen, -det gjør at jeg blir UTROLIG takkemlig. FOR noen herlige mennesker som sitter der på andre siden og leser! Veldig glad for at jeg fikk mulighet til å få litt tettere kontakt med dere igjennom dette vanskelige innlegget.

      Tusen takk Beate! Jeg setter veldig pris på at du tok deg tid til å legge igjen et svar!

      Slett
  32. Jeg er på ingen måte mamma selv (16 år og bor hjemme), så jeg vet ikke helt om det er så mye jeg skulle ha sagt, men det inntrykket jeg får av hverdagen din som mamma er at du elsker barna dine over alt på kord, og nyter å være mammaen deres mye av tiden, men at du også har dager der du bare vil de skal være rolige og gjøre som du vil. Du fremstår på ingen måte som om du lever på en rosarød sky, men at det er hektisk å være deg for tiden :). Og når det gjelder meningene dine: Jeg elsker å lese om dem! Ikke alltid jeg er heeelt enig, men de gir meg alltid et mye mer nyansert bilde av et problem. Keep it up!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk kjære deg! Jeg syns det er så gøy å vite at det ikke bare er mammaer, men faktisk også ungdom som leser bloggen:D Morsomt å få kontakt med mange forskjellige grupper lesere!

      Slett
  33. Jeg synes bloggen din formelig roper: Kaos er helt greit, vi kan ha det skikkelig fint fordet! Så du gir meg på ingen måte prestasjonsangst, du viser vel mer at det går som regel greit, og det er ikke så farlig, bare man buker huet:)
    Jeg elsker bloggen din, og det faktum at du tør å vise de litt shabby dagene også:)

    SvarSlett
  34. Jona Jona Jona :-)
    Det som er så bra er jo at du skriver det som det er!
    Og er du veldig glad og lykkelig som mamma så gjør vel ikke akkurat det noe..? Men jeg har faktisk lest at du noen ganger er ganske trøtt og svimete, og at du til og med er lei noen ganger også jeg ;-)

    Så jeg tror du skal ta det helt med ro og fortsette å skrive fra hjertet, sånn som jeg og tydeligvis MANGE andre liker veldig godt :-)

    Jeg håper virkelig ikke du begynner å tilpasse deg noe annet enn deg selv og dine for å tilfredstille oss lesere, da er jo hele bloggen bortkastet, er den ikke?

    Keep up the good work Jona!
    Hege

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Hege! Jo det stemmer at jeg ofte er ganske så lei og svimete :P

      Slett
  35. Jeg skrev et langt svar på denne (og på svaret ditt til meg i forrige innlegg) på iPad tidligere i dag. Dessverre gikk det ikke an å poste kommentar fra iPad, så jeg prøver igjen nå.

    Jeg er helt enig i at du skiller deg fra andre mammabloggere, og det er nettopp derfor jeg reagerte på 4. trimester-innlegget ditt. Du er vanligvis mye mer nyansert enn mange andre og du fremstiller mammatilværelsen med de pizza-middagene og hybelkaninene den måtte innebære. Og det var derfor jeg ble skuffet over dette ene innlegget ditt.

    Jeg reagerte (som jeg skrev under) på at du var veldig universell og hadde en dette-gjelder-alle-tone som gikk gjennom i det ene innlegget. Jeg holder meg langt unna disse lyserosa glamor-mamma-bloggene, fordi jeg ikke orker lese denne typen innlegg. Jeg har lest bloggen din over lengre tid og den har vært helt fri for denne typen innlegg. Det var derfor jeg ble så skuffet da du plutselig skrev det jeg oppfattet som et innleg om hvor enkelt-penkelt det er å sette sine egne behov til side og dette kravet om å nyte strevet. Ikke fordi ingen andre skriver om at man skal nyte strevet, men fordi alle andre gjør det. Og fordi du har vært en motvekt til dette.

    Jeg hadde ikke forventet denne reaksjonen på kommentaren min. Jeg ville gi deg en liten heads-up, på at du ikke er så nyansert som du pleier å være. Men jeg ser at dette kom helt feil ut. Og når jeg leser disse kommentarene fra andre, ser jeg at jeg er ganske alene om å tenke de tankene jeg tenker. Så det kan godt hende jeg reagerer urimelig fordi du skriver om noe som har vært vanskelig for meg. Jeg vet ikke. Jeg opplevde bare - som helt subjektiv leser - at du var langt mer unyansert og langt mer moraliserende enn du pleier å være. Men det er dette stadige kravet om å "nyte" alt mulig, som får meg til å se rødt.

    Så for å oppsummere: Kommentaren min var ikke ment som en generell kritikk av bloggvirksomheten. Men som en kommentar om at dette ene innlegget var veldig annerledes enn det jeg vanligvis forventer fra denne kanten. Ikke minst er det knyttet til dette med å nyte alt mulig. Denne tendensen, som "pålegger" mødre å ha bestemte følelser, kjenner jeg det er veldig vanskelig å forholde seg til.

    Men du er en viktig motstemme til alle de lyserosa kose-mose-bloggene, altså! Jeg blir oppriktig lei meg, dersom kommentaren min får deg til å revurdere bloggingen, det var virkelig ikke meningen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Jona og kjære Noen.

      Jeg har ikke barn selv, og det er nok noen år til det er aktuelt for meg. Jeg er likevel innom bloggen her daglig og koser meg med innleggene dine, Jona. Jeg synes på INGEN måte at du fremstiller livet som småbarnsmor som rosenrødt osv. Tvert i mot synes jeg du viser et ærlig og veldig ålreit bilde av alle sidene, både gode og mindre gode, av livet i den fasen av livet. I tillegg gir du masse gode tips, og jeg håper bloggen din fortsatt er her når det blir min tur til å bli mor, så jeg kan dra nytte av alt det flotte du har skrevet.

      Når det er sagt, må jeg si at jeg reagerte også litt på akkurat det innlegget Noen la igjen sin kommentar på. Ikke på en "shit-for-en-know-it-all-bitch"-måte, men litt mer som at "dette-høres-veldig-riktig-ut-men-hvis-jeg-var-en-mor-som-måtte-gi-opp-ammingen/samsovingen/hvasomhelst-ville-jeg-nok-blitt-litt-lei-meg"-måte. Sånn jeg oppfatter Noen, var det det hun også mente. Altså tror jeg ikke du mener å virke moraliserende, som du selv kaller det, du vil bare fortelle hvordan du har gjort ting, men i kampens hete har du kanskje blitt litt ivrig etter å få frem hvordan dere har gjort det og hvor bra det har funket (fordi det har funket så bra!), og så skinner det kanskje litt for dårlig gjennom at dette ikke er en moralpreken som er ment for å fortelle alle andre hvordan dette bør gjøres.

      Jona, jeg gleder meg til å fortsette å lese bloggen din, og håper du fortsetter å komme med sånne innlegg i fremtiden også. Jeg tror ikke du trenger å ta forbehold i alle innlegg om at dette er deres måte å gjøre ting på, og ikke en tutorial/et regelsett for alle andre, men det hjelper sikkert mye å bare være bevisst på at noen ting kan oppfattes som mer belærende enn man selv tenker og ønsker. Men når det er sagt, synes jeg ikke innleggene dine pleier å være slik, så i all hovedsak er det jo ikke noe problem uansett.

      Lykke til videre, både Jona og Noen!

      Slett
    2. Jeg tror (merk tror) jeg skjønner hva du mener "noen", jeg oppfattet deg ikke som at det har noe med om en har hybelkaniner, gulp på skjorta, fett hår, aldri baker cup cakes, er muggen og spiser pizza fire ganger i uka, har ikke tid til å forklare bedre hva jeg mener nå, men jeg skal prøve i morgen.

      Klem til deg- og ikke minst til Jona ;)
      Lene

      Slett
    3. Takk for innspill.

      Jeg ville aldri tatt meg bryet med å kommentere i en lyserosa cupcakes-blogg. Da ville jeg heller ikke blitt skuffet over et innlegg som - for meg - opplevdes unyansert og som Det Ene Fasitsvaret. Fra den kanten forventer jeg ikke stort annet. Her hadde jeg høyere forventninger og det var derfor jeg reagerte på tonen i innlegget. Men med fare for å gjenta meg selv, Jona, det var det ene innlegget som var preget av denne tendensen, ikke hele bloggen.

      Jeg merker jeg er litt lei meg for at jeg kommenterte, for jeg ser at dette ble en veldig mye større sak enn jeg hadde forventet. Jeg håper du Jona skjønner at det var i dette ene innlegget jeg reagerte på tonen.

      - Og jeg er bare meg. Jeg er ikke alle andre. Så det at jeg reagerer trenger ikke nødvendigvis bety noe.

      Slett
    4. Kjære Noen!
      Først av alt så er det veldig viktig for meg at jeg får understreket at det ikke var *kun* din reaksjon/kommentar på 4.trimester-innelgget som var bakgrunnen for dette innlegget her. Jeg vil for all del ikke at du skal føle at dette utelukkende er en reaksjon på det du sa. Og jeg føler noen av kommentarene her kan bli for spisse/urettferdige mot deg, så jeg moderer etter beste evne. PLAY FAIR folkens.
      Men altså.
      Jeg skrev dette innlegget fordi det har hendt en del ganger nå at enkelte lesere vil mene at jeg har vært for moraliserende, bedrevitende, alt-er-lett-som-en-plett, eller at jeg til tider romantiserer småbarnslivet for mye, og kun legger ut bilder av det perfekte, og snakker bare om det fine.
      Det var altså derfor jeg også nevnte rosabloggergreiene vs gulp i håret, og ikke kun det ene innlegget og tonen min, som du reagerte på.
      For det meste har jeg bare ignorert de kommentarene fra folk som har hevdet det jeg nevner over her , fordi jeg syntes de var helt på bærtur. Men så kom din kommentar, og den var spesiell, fordi jeg merket at den kom fra et sårt sted i deg. (Som du så ærlig innrømmer) Jeg hadde truffet en nerve. Og kanskje såret deg, uten å mene det.

      Jeg liker ikke å såre folk. Men jeg liker heller ikke å bli såret.

      Og jeg ble litt såret faktisk. For jeg ble jo kalt både dømmende og moraliserende. Og ble fortalt at jeg rakket ned på folk, og at jeg var med på en trend som kunne forårsake fødselsdepresjoner hos andre mødre. YIKES. Den svei!!! Uansett om jeg ikke var helt enig med deg.
      Kommentaren din ble da på en måte bare siste dråpen for meg. Jeg klarte ikke lenger å stole helt hundre prosent på magefølelsen. Magefølelsen som regel sier meg at jeg klarer den balansegangen som det er å skrive en svært personlig og ærlig blogg, uten å få det til å se ut som jeg rakker ned på andre som ikke gjør ting på samme måte.

      Jeg måtte finne ut om det var mange som fikk dårlig samvittighet av å lese bloggen min. For en slik blogg vil jeg ikke drive.
      Greit nok at man kan ikke være bestis med alle og det har jeg ikke som mål. Men jeg vil ikke at jeg skal feilrepresentere meg selv eller få ufortjent tyn heller.

      Først syns jeg du var litt feig som dreiv og synset om meg som utleverer meg selv helt åpent og ærlig, mens du kom der og var anonym og kalte meg dømmende. Men nå er jeg litt glad for at du ikke kommenterte med navnet ditt, fordi at det ble, som du sa, litt mye oppstyr. Og nå er det egentlig mye bedre at du kan være anonym :)

      Nå måtte jeg le litt av absurditeten i denne situasjonen, Noen. Fordi at, tenk dette innlegget ble til fordi at jeg følte meg truffet av at folk (inkludert deg) følte seg ubehagelig truffet av ting jeg har skrevet, men nå ser jeg jo at du føler deg truffet igjen pga dette innlegget, uten at det var slik jeg mente det, og da føler jo jeg meg truffet fordi at du er lei deg for at du kommenterte in the first place. GAAH! Det ble grævla mye treffing!
      Jeg kan bare si at jeg er glad for at det var en såpass fornuftig, selvreflektert og velartikulert person som deg som ufrivillig ble den som dryppet den siste dråpen og fikk meg til å skrive dette innlegget. :)


      Slett
    5. Jeg var veldig usikker på hvordan jeg skulle signere. Men jeg kjente at jeg ble for utleverende til å signere med fullt navn. Og jeg er veldig glad for at jeg "feiga ut", når jeg ser hvordan dette utviklet seg, ja. Jeg tror ikke jeg ville vært sterk nok til å ta imot massiv kritikk på et område hvor jeg er såpass sårbar, så det er godt å være anonym.

      Jeg har lest bloggen din lenge, og jeg er klar over at du ikke mener at alt er lett-som-en-plett, altså. Og som sagt var det derfor jeg reagerte også, for jeg hadde ikke forventet dette fra deg. Men jeg håper virkelig ikke du gir deg som blogger, jeg ville bare gi deg en liten tilbakemelding på at det du snakker om nå, kan være vanskeligere og mer nyansert.

      Når jeg skrev det om å bli deprimert, merker jeg at jeg var uklar. Jeg slet mye etter fødselen, og noe av det verste var ikke at jeg ikke klarte husarbeidet og at vi spiste usunn takeawaymat fordi vi ikke orka lage middag. Det verste var at jeg ikke hadde de riktige følelsene. Jeg brukte lang tid på å lære å bli glad i den vidunderlige lille gutten min. Og uansett hvor jeg snudde meg, snakket folk om varme følelser, om å nyyyyte tiden og til og med da jeg prøvde å lese "Mamma for første gang" av Gro Nylander, var det så mye "nyte ditt" og "nyte datt". For meg har det vært vanskeligere å ikke føle de riktige tingene, enn å være udusjet og ha rotete hus. Den biten hadde jeg jo forventet. (Nå blander jeg og svarer på flere kommentarer samtidig). Men jeg var ikke forberedt på at det skulle være så emosjonelt krevende å utvikle morsfølelser for dette hjelpesløse barnet som var helt avhengig av meg. Som en eller annen skriver i et av kommentarfeltene, traff dette med å "sette egne behov til side og nyte det" meg på helt feil sted, på samme måte som ammesnakk kan treffe folk som sliter med amming på feil måte.

      Jeg synes det er fint å lese mammablogger. Jeg synes det er fint at man har flere arenaer for å dele erfaringer. Samtidig er det en fare knyttet til det at man forteller hverandre hva som er best og hvordan det skal føles hele tiden. Og det er at man opplever et prestasjonspress rundt følelser. Det var denne trenden jeg siktet til. Jeg hadde en lang periode hvor jeg måtte slutte å lese om barnets beste og bruke tiden på å akseptere at jeg gjør noen valg som er nest best på noen områder, og slik må det være i min situasjon. Etterhvert som jeg har kommet meg ovenpå igjen, har jeg blitt mer og mer opptatt av å snakke høyt om at det ikke bare er koselig og fint og flott, men at det å få et lite barn kan være ganske tøft. Det er så mange tabuer rundt hva man skal føle og ikke, og jeg tror at det å sette ord på noen av disse tabuene er veldig viktig. Man deler mye gjennom blogger og andre sosiale medier. Og jeg tror det er viktig at det er rom for det vonde og det vanskelige også, innenfor denne delingskulturen. Samtidig er jeg så feig at jeg ikke tørr bruke fullt navn, når jeg snakker om dette.

      Det rant litt over for meg da jeg skrev 4. trimester-kommentaren. Og jeg kommer nok ikke til å slutte å si at jeg tror at dette fokuset på riktige følelser og nytelse er en forsterkende faktor, når det kommer til depresjoner og dårlig samvittighet i mammarollen. Men med det mener jeg ikke at du som person har ansvar for at folk blir deprimerte. Men jeg tror at man bør være veldig varsom med å diktere følelser, når man deler erfaringer i sosiale medier. Det gjelder langt fra bare deg.

      Jeg måtte flire litt da jeg leste om all denne treffingen. Det er ikke sikkert at det er negativt at verken jeg eller du føler oss truffet. Når man deltar i sosiale medier, har man ikke den redaksjonen som siler og filtrerer, slik som i tradisjonelle medier. Og jeg håper at denne treffingen vi driver med kan være en konstruktiv dialog.

      Slett
  36. Hei Jona! Må si jeg synes du klarer å fremstille de gode tingene ved mammatilværelsen på en måte som er mer inspirerende enn deprimerende. Jeg har kun skrevet om det som gikk skikkelig på trynet, ble veldig pinlig eller mislykket. Jeg lot meg faktisk inspirere av deg til å lage en helt ny kategori for meg som fikk hete "rosenrøde øyeblikk", så vet du det:) Oppdaget nemlig at jeg kunne oppfattes som en skikkelig kyniker. Fortsett som du gjør, du. Jeg digger det, hvertfall:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, så gøy at du har latt deg inspirere av meg :)
      Egentlig så syns jeg bloggere har rett til å skrive om nøyaktig det de vil, i nøyaktig den stilen de selv foretrekker. Så lenge man ikke er direkte fæl mot andre mennesker, så er det ingen som kan si hva som er rett eller galt å blogge om. Men man kan jo ha sine meninger om hva som er en god blogg og ikke. Og det var det jeg måtte sjekke opp i i dette innlegget.
      Dette var rett og slett en slags intern kvalitetskontroll av Mammalivet ;P

      Slett
  37. Du gjør meg ikke deppa!
    Jeg liker godt å lese dine skildringer av hverdagen, og deres oppturer og nedturer.
    Du viser mange sider ved det å være mamma, og en bevisst mamma.
    Det går ikke an å sammenlikne mammarollen, og hvordan vi velger å løse denne rollen.
    Jeg tror det er viktig at vi som mødre og fedre finner vår vei, og at vi er trygge nok til å stå for det.
    Ikke alltid like lett som førstegangs mor, men samtidig- det er kun du som vet hva som er best for deg og barnet ditt.
    Min morsrolle har blitt veldig annerledes enn jg hadde sett for meg, og livet har gjort noen vendinger som jg helst skulle vært foruten.
    En mann som stort sett har vært syk- og lite deltakende- nesten hele livet til yngstemann. To barn med ekstra utfordringer- som gjør at hverdagen er litt mer krevende og annerledes enn alle andres. Når jg er veldig selvsentrerte blir jeg deppa over at livet ikke ble som jeg hadde tenkt, og at det ikke er like rosenrødt som jg hadde sett for meg. Men stort sett er fokuset å få alt til å flyte best mulig, og ta vare på de små gode og viktige øyeblikkene i hverdagen. En klem, et blikk- noe som går bedre enn fryktet.
    Og jeg ser jo at uansett så har vi alle våre ting, store eller små- rot eller ikke:)
    Fortsett å vær deg selv, Jona. Gleder meg til neste innlegg:)
    Klem fra en fast leser:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Takk for at du deler din historie her.
      Og du har så innmari rett i at det ikke går an å sammenlikne mammarollen! Veldig klokt sagt.

      Ja, det lignet på noe en klok mann sa til meg da jeg var liten: -Vi har alle våre kamper å kjempe. Tenk på det når du møter nye mennesker. :)

      Slett
  38. Hei Jona. Ser det er lenge siden jeg har lest bloggen din, og her har det skjedd mye gitt! Men dette innlegget var det mest overraskende jeg har sett her inne.... At noen som helst kan ha følt det på den måten du beskriver, det kan jeg ikke skjønne :/ Du er alt annet enn en falsk, overfladisk og rosa glomourmammablogger!! Du er ærlig, åpen, realistisk, fargerik og flott mammablogger! Takk Gud for at vi har denne mammabloggen, der vi kan leve oss inn, kjenne oss igjen, le og gråte av mammasituasjoner. Du er så levende

    SvarSlett
  39. Jeg syns du har en kjempeflott blogg og du virker som en kjempefin og herlig person! Noen av rådene dine tar jeg til meg, andre lar jeg gå fordi jeg ikke syns det passer for meg - men det er jo bare sånn det er! Stå på videre :D

    SvarSlett
  40. Jeg synes det er utrolig trist at du har fått kommentarer som det du henviser til her, Jona. Jeg synes du har en så fin balanse og er så god på å dele både hverdagsgleder og -utfordringer. Du skriver så godt, og du er dyktig på å knytte perosnlige erfaringer og refleksjoner mot viktige temaer som gjør det interessant for de fleste mammaer og pappaer og også andre å lese. Jeg må bare si det er flott og storsinnet av deg å skrive dette blogginnlegget.

    Jeg synes Line Konstali forøvrig sa det godt da hun delte innlegget ditt på Facebook :
    "Nå må disse mødrene "som føler de må være perfekte" skjerpe seg!!! En dyktig, engasjert og talentfull blogger får beskjed om at hun "forårsaker fødselsdepresjon" ved å fokusere på det positive ved morsrollen, engasjere seg i debatter og komme med gode tips knyttet til barneoppdragelse, matoppskrifter osv. Janteloven lever i beste velgående. Hilsen uperfekt, av og til dårlig mor og sinna!"

    Jeg kan ikke heller annet enn undre på om slike kommentatorer ville tillatt seg å kritisere venner, kollegaer og bekjente som dette i den virkelige verden. Visst har man et ansvar som blogger, men som leser av en personlig mammablogg bør du også uansett vise respekt for de valgene en blogger tar når det gjelder hva han eller hun vil dele.

    Igjen, det er storsinnet og flott av deg å publisere dette innlegget!

    Ønsker deg en fin kveld!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå er det muligens ikke du som drar "Jantekortet",men du burde kanskje heller ikke referere til en som bruker det, for i mine øyne er det helt på jordet her,(hvor ble det av "hev deg over det" og "hun er bare misunnelig" utsagnet, GRØSS!!. Som "proff" synes jeg også du burde prøve å se "noens" kommentar i et litt videre perspektiv enn jeg synes du gjør her.
      Les bedre hva hun skriver, prøv å lese litt mellom linjene og vær mindre "streng", det er ikke alltid så enkelt å få frem følelser,tanker,meninger og ideer på noen linjer i en kommentar, særlig hvis man følger blogger for glede og underholdning,og ikke ser på det som "matauk".
      Ha en fortsatt fin kveld

      Slett
    2. Siden det var jeg som utløste denne debatten, må jeg bare si at jeg reagerer veldig på at du (og Line Konstali) trekker inn janteloven her. For det er overhodet ikke det dette dreier seg om. Når jeg leser denne kommentaren, tenker jeg at du har nok ikke lest kommentaren som utløste dette i det hele tatt. Og det bør man gjøre, før man kaster seg ut i en diskusjon.

      Slett
    3. Jeg tror og håper det der ikke var myntet på deg personlig. (For igjen: mitt innlegg handler om flere typer kommentarer og meldinger jeg har fått, ikke kun den ene av dine) Men skjønner at du tenker det du tenker om enkelte reaksjoner her.

      Slett
    4. Til Mammadamen,
      Jeg tror sannelig ikke du har skjønt en døyt av noe av det "noen" har sagt
      Det har tydeligvis ikke Line Konstali heller.
      Les først og kommenter siden PLEASE!!!

      Slett
    5. Husk at innlegget mitt handlet om *flere* kommentarer og meldinger enn kun "Noen" sin ene kommentar, og at folk som kommenterer her ikke reagerer utelukkende på "Noens" meninger. Vil bare ha dette klart:)

      Men for all del, det er jo lov å være uenig med andre som kommenterer her altså.

      Slett
    6. Fint at du prøver å holde orden på "kaoset" for engasjerte damer blir lett overivrige ;) men akkurat her er det etter mitt skjønn tydelig "noen" sin kritikk av deg som Line Konstali refererer til, og mammadamen linker til,
      hvis hun da ikke har satt seg ned og lest alle innleggene dine og ikke minst alle kommentarene......
      Hvis hun ikke refererer til "noen" men bruker det du skriver i innlegget "gir jeg deg....." som grunn til å henvise til Janteloven, ja da synes jeg det er en enda dårligere/grunnløs/billig/utbrukt og altfor ofte misbrukt konklusjon hun kommer med.

      Slett
  41. Det er ikkje til å leggja skul på at du er flink til mykje. Og det kan både du sjølv og alle lesarane dine vera takknemlege for. Du er kreativ, artig, intelligent. Du brukar evnene dine til glede for mange, også for ho som kritiserte eit innlegg her, ser eg. Ikkje forstår eg korleis du får det til, men det gjer vel ikkje noko, eg kan gle meg over det andre får til, eg gler meg også over ho som kritiserte. Ho er ein flink og hyggeleg person ho og, ser det ut som.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er godt og viktig å kunne glede seg for andre!
      Takk.

      Slett
  42. Hei Jona!
    Jeg skjønner ikke kritikken du har fått! Jeg er faktisk ikke typen som sitter å klikker men igjennom en haug blogger HVER dag! Jeg leser DIN!
    Jeg har faktisk ikke barn selv, men digger bare måen di skriver på.
    Det er humoristisk, det er så langt fra rosablogg en kan komme.
    Jeg jobber i et yrke der jeg prater med mange mødre og sakker vi om blogger tipser jeg de ALLTID om din blogg!

    Fortsett i akkurat samme stil som den du har nå..
    La de som føler de får fødselsdepresjoner av å lese bloggen din få det!
    Her i heimen er det kveldens lektyre, mye humør, et avslappet forhold til det meste! Digger å se bilder av et kaotiskt hjem og GLADE, FORNØYDE unger!!

    Stå på videre.... La de som kritiserer gjøre det, men så har de å selv valgt å lese, liker de det ikke så kan de vel slutte!!

    YOU GO GIRL!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for svar Else Hanne.

      Utrolig hyggelig å høre at du tipser mammaer om min blogg! :)

      Slett
  43. Fortsett som du gjør. Synes du får frem mange sider med det å være mamma. Noen ganger er det jo helt fantastisk og andre ganger helt forferdelig, og da m man jo kunne skrive om begge deler. Synes du balanserer bra jeg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk. Ja det er faktisk på grensen til grusomt å være mamma av og til. Men på den andre siden like herlig og fantastisk. Heldigvis. Hvis ikke så hadde ikke jeg hatt mer enn et barn :P

      Slett
  44. Først vil be bare si til deg Jona at du gjør ikke meg deppa i hvertfall! Jeg syntes du skriver fantastisk og jeg gleder meg for hvert nye innlegg. Jeg har lært mye av bloggen din og jeg har aldri følt at du er en "know-it-all", fordi du har delt dine råd og erfaringer med oss. Fortsett i de baner du er - i følge tidligere kommentarer her, så ser det ut som at det er flere som liker bloggingen din :-)

    Når det er sagt så ser jeg at hun som kommenterte negativt på innlegget om 4-trimester skriver her oppe at hun er lei seg for at kommentaren hennes fikk så mye oppstyr. Men hun har et meget godt poeng: At hun kanskje tok seg nær av det fordi det var noe som berørte henne. Når min eldste var 2 mnd. satt jeg i sofaen og gråt av såre nipler, jeg pumpet og pumpet, la ungen til brystet hele tiden, men han ville bare ikke suge riktig. Etter 2 mnd. måtte jeg gi opp, og rett etterpå leste jeg et blogginnlegg om amming, at det var det beste for barnet og at alle mødre burde gi det beste til barnet sitt. Blogginnlegget var nok ikke ment negativt, men der og da følte jeg meg ekstremt truffet.

    Så poenget her er at selv om du ikke mente å såre noen, og selv om jeg ikke følte at du hadde en tone som tilsa at du visste best, så er det kanskje den ene personen der ute som føler seg truffet likevel.

    For å runde av en aldeles lang kommentar: Jeg og mange andre vet at du ikke hadde til hensikt å såre noen. Jeg syntes ikke du skal begynne å sensurere deg selv pga. sånne kommentarer - det vil alltid være noen som er uenig med deg og føler seg truffet av et og annet innlegg, men du skriver det du vil, dette er din blogg og her skal du uttrykke DINE følelser :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg var veldig i tvil om jeg skulle skrive dette innlegget. Det er fare for at det fot blir veldig fokus på å ha en eller annen skyldebukk å hive seg over. Men det var jo mine tekster og dems effekt på dere som lesere som var hovedttemaet. At det ble en leserkommentar som fikk så mye oppmerksomhet, hadde jeg ikke planlagt. Men jeg syns hun ("Noen") tok det bemerkelsesverdig bra at det ble slik da! Og helt enig med deg i at "Noen" har et godt poeng i det at hun kanskje tok innlegget om det 4. trimester personlig pga personlige opplevelser. Men at hun tør å si det, viser bare igjen at jeg har fantastisk flotte lesere. :)

      Ja det er alltid fare for at det er visse mennesker som føler seg ille berørt eller truffet av det jeg skriver. Det er jo så personlig dette med mammalivet og følelsene rundt det. Men nå har jeg fått bekreftelse på at det kun er et fåtall som av og til opplever bloggingen min som negativ. Og jeg må jo bare si meg fornøyd med det da. For som sagt så går det jo ikke an å publisere ting for hele verden og forvente at ALLE skal digge det en skriver. :)

      Takk,takk for at du tar deg tid til å svare! Og beklager at det tok så lang tid før jeg fikk svart! Har vært litt ualminnelig hektisk i heimen;)


      Slett
    2. Ja, du har absolutt fått bekreftelse på at det kun er et fåtall som tar seg nær av et og annet blogginnlegg. Men slik vil det nok alltid være for de fleste bloggere tror jeg. Jeg fikk hvertfall helt vondt av deg når du skrev dette innlegget, ikke noe kjekt å få høre at du bidrar til depresjon - det var i overkant overdrevent. Sier det igjen: Jeg gleder meg til hvert eneste nye innlegg og jeg syns du skriver fantastisk bra, måten du setter ord på følelsene på er utrolig. Man kjenner seg igjen i mye av det du skriver! Fortsett i de baner du er - vi heier på deg :-)

      Slett
  45. Vel har jeg mange ganger sittet med en følelse av at du gjør mammarollen veldig rosenrød, men jeg har ALDRI oppfattet deg som ond, at innleggene dine kan gi/skape fødselsdepresjoner eller at du fremstiller deg selv som den eneste som har rett!! Du skriver om ditt liv og dine følelser. Ingen kan si at dine følelser er feil. Ingen kan si at andres følelser er rett eller feil. Ingen har enerett på hva som er rett eller galt. Du beskriver ditt liv og dine følelser, og de er dine og slik er ditt liv. Du gjør det du ønsker med dine barn og ditt liv. Sånn er det!!!
    Og jeg ser mye humor i dine innlegg og jeg tror ikke at du har en glattpolert leilighet og serverer middag laget fra bunnen av hver dag. Det går da helt klart frem av innleggene dine!! Og frossenpizza er da ikke dødelig!! Du er til stede for barna dine og det er det viktigste. De får mat, de blir stelt og har rene klær, i den grad barn har rene klær da...... Og det er det viktigste!!! Vi har nylig hatt en episode her i nabolaget som viser hva barn fra dysfunksjonelle familier er i stand til. Og det er mye f.......skap desverre. Så å ha foreldre som er til stede for barna sine er veldig viktig. Og det er du som mor som kjenner dine barn best og du oppdrar dem slik du ønsker, ikke etter hva naboen eller familien over gaten mener er riktig!!! :-) <3

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, det er godt at du ikke tror jeg er ond :) Joda, jeg fremstiller nok mammalivet ganske svulmende fantastisk i noen av innleggene mine. Men det slik jeg føler det der og da, og jeg klamrer meg til disse følelsene fordi de er så gode, og gir meg så mye... Og fordi at fem minutter senere er det garantert minst en unge som hyler og jeg sitter der og lurer på hvorfor jeg gadd å bli gravid :P

      haha, måtte flire av det med rene klær/stelte barn.... -DET ser man ikke ofte i vårt hjem. Vi har et par trolljenter som liker å rulle seg i gjørma ;)

      Takk for fin kommentar Kristine!

      Slett
  46. Say whaaat?! Kan virkelig ikke skjønne at noen oppfatter deg og bloggen din slik. Men nå skal vi huske på at du skriver for verdens vanskeligste, følsomme, sårbare og superhormonelle gruppe-nybakte mødre! Så mulig du rett og slett må belage deg på noen hormonelle skyllebøtter i ny og ne.
    Jeg synes det er såååå lov å være stol og head over heels forelska i barna sine, jeg er det selv jeg! Men du er jo så flink til å ta opp ting som er slitsomt og vanskelig, og temaer som er vanskelig å snakke om. Nei du søte deg, fortsett akkurat som før. Du er ikke på villspor nei. .. verdens beste blogger! Det er du.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja du det er sant! Det er et dynamisk publikum jeg har. Mammaer, og da som du sier, nybakte mødre (som meg selv) er svært følsomme og sårbare til tider. Selv om jeg har vondt for å innrømme det :P

      Tusen takk Loppen. Det er himla stas å "bli kjent" med hyggelige, faste lesere som deg. Det er jo noe av det beste ved hele blogg-greia :)

      Slett
  47. Jeg skulle ønske bloggen din fantes når jeg hadde baby. Det hadde faktisk kanskje reddet meg ut av depresjonen med all din kunnskap og lærdom :) Likevel så er det jo slik at som blogger så treffer en ikke alltid alle med alle innlegg. Jeg syns Noen var tøff som sa fra om hva hun mente( jeg har ikke lest kommentaren på 4 trimester altså!). Det er sjelden man får slike tilbakemeldinger fordi mange er redd for å skrive negative ting da kan det nemlig smelle i kommentarfeltet. Innlegget som du har skrevet nå syns jeg også er bra for du gir et godt motsvar ( du skriver jo alltid bra!)på hvordan din verden faktisk er. Det jeg syns er dumt med slike innlegg er at det ofte går utover den som har kommet med kritikk, som i dette tilfellet. Kommentarene er ofte verre enn selve innlegget om du skjønner hva jeg mener. Jeg er uenig i at man bare skal slutte å lese dersom man ikke liker det du skriver. Noe kan jeg være enig i og noe kan jeg være uenig i, men jeg trenger vel slutte å lese bloggen din fordi jeg ikke liker det ene innlegget. Nei, Jona, fortsett å skrive som du gjør og vært stolt av det. Vær stolt over at du har skapt en blogg som gir deg lesere som er tøffe nok til å si fra når de er uenige med deg! :) Men man ønsker selvsagt konstruktiv kritikk i kommentarfeltene både til selve bloggeren og til andre som kommenterer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig enig med deg her Drømmelykke, den massive mengden "støtteerklæringer" til den kritiserte bloggeren blir ofte veldig usakelig,og noen ganger nesten litt teit-for å bruke et flott norsk ord ;) Virker noen ganger som om de ikke har lest eller i alle fall ikke har prøvd å forstå hva det egentlig er den "kjipe" kommentaren kritiserer.

      Slett
    2. Ja drømmelykke, jeg skjønner hva du mener med at det er bakdeler ved å skrive slike innlegg somd dette. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg valgte å publisere det. Det kan, slik du sier, bli litt mye fokus på enkeltpersoner, uheldigvis. Men jeg håper at de fleste fikk med seg at dette innlegget handlet om at jeg selv måtte ha det klart en gang for alle, om jeg virkelig var blitt en slik blogger jeg aldri skulle bli.

      Slett
    3. Jeg tror du trygt kan stole på magefølelsen din om at du ikke er blitt en slik blogger:) Til lags åt alle kan ingen gjera. Syns som sagt det var en flott måte du tok det opp på og Noen bør heretter velge å kommentere som Modig etter min mening!

      Slett
    4. :) kult sagt Drømmelykke, tar av meg hatten

      Slett
  48. Jeg måtte nesten bla meg tilbake og se på hva dette fjerde trimester innlegget var og hva "Noens" innvendinger var. (For jeg leser ikke alle blogger og alle debatter hele tida, så jeg vet jo ikke alt...)
    For det første - tankegangen din og formidlingen din om fjerde trimester synes jeg er helt på sin plass. Det er viktig at vi setter ord på og formidler denne måten å tenke om å leve med barn, ha en bitte-bitteliten baby på osv. Fordi det står i kontrast til veldig mye av den mer "følg skjemaet, ikke skjem bort barnet-informasjonen" som ofte formidles. Jeg skulle gjerne ha lest slike innlegg før jeg fikk barn. Jeg har skjønt ting underveis og blitt klokere underveis, men det hadde vært godt om noen ga meg slike beretninger med på veien.
    Dette med å nyte kaoset, strevet, mylderet. Det er en måte å overleve på. Ikke stritte i mot alt som er strevsomt. Ikke føle seg mislykket hele tida. Jeg er virkelig så enig med deg.
    Og på en eller annen måte har dette truffet "noen" som kritikk og besserwisserskriving. Det var et uheldig treff - og slik jeg leser det har det mer med "noens" lesning og egne tøffe erfaringer enn med din skriving. Mener nå jeg.

    Vi har ansvar for å være høflige og respektfulle overfor andre når vi publiserer offentlig. Men det betyr ikke at vi ikke skal kunne formidle helhjertet noe vi tenker og tror og opplever selv. Du er absolutt innenfor grensene her, Jona.
    (Og til Noen - lykke til. Det går bra. Du finner gode løsninger i din familie.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Flott kommentar, kjære underveis. Du er så reflektert og flink til å sette ord på ting.
      Veldig enig i at det å ikke stritte i mot, og akseptere livet som det er nå, er en innstilling som kan være nyttig å ha når man er mamma. Jeg har opplevd mye som mamma som jeg helst ville unngått, og som jeg har følt meg mislykket på grunn av. Men jeg merker at jo fortere jeg greier å akseptere mine nederlag og evt. uhell, og tilgi meg selv, jo mindre skyldfølelse drasser jeg med meg.

      Ja vi har et ansvar for å være høflige på bloggen, akkurat som IRL.

      Det er godt å høre at du syns jeg holder meg innenfor grensene. Det er ikke alltid like lett å se hvor de går før man har krysset dem. Og nettopp det handlet jo dette innlegget om -å forsikre meg om at jeg (i følge flertallet av dere) stort sett holder meg innenfor de grensene som jeg opprinnelig satte for meg selv da jeg startet å blogge :)

      Tusen takk!

      Slett
  49. Kjære Jona. Jeg er litt allergisk mot blogger som kun presenterer familieliv og moderskap som noe enkelt, og som krydrer bloggen med freshe bilder av fiffige matpakker, moteriktige barn og voksne, og utallige meninger om hva som er bra og best. Din blogg er ikke slik, og er den eneste bloggen foruten casa kaos jeg følger. Du er en jordnær, morsom og tøff mammablogger, og jeg liker bloggen din fordi den er uten moralske pekefingre, med en god dose humor, med litt annerledes temaer (likte f.eks. godt at du turte å ta opp dette med å ønske at babyen i magen er et bestemt kjønn), og balanse i hvordan du legger frem egne meninger. Du sier ikke hva som er rett og riktig, men beskriver egne erfaringer og hva som har vært positivt/mindre positivt for dere. Dette opplever jeg at du er svært tydelig på. At noen opplever det annerledes er så sin sak. Jeg mener uansett at du ikke tegner et perfekt bilde av familielivet, og du prøver heller ikke å trykke egne meninger nedover hodet på folk. Det er ikke alt du skriver som gir gjenklang hos meg, men jeg leser det alltid som FORSLAG til en måte å tenke på, ikke som et fasitsvar (f.eks. når det gjelder samsoving). Takk for en berikende og morsom blogg. Fortsett slik!:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for svar kjære deg! FOR en velskrevet kommentar. Har du blogg? hehe ;)

      Slett
    2. Dessverre, nei:) Takk for komplimentet! Må bare skrive ferdig doktoravhandlingen jeg egentlig skal jobbe med når jeg leser bloggen din, så kanskje jeg tar meg tid til nye skriveprosjekter senere;)

      Jeg kan legge til at jeg skrev min kommentar uten å ha lest det som var årsaken til innlegget ditt (altså de kritiske kommentarene). Jeg visste altså ikke hva eventuelle kritikere har kommentert, men ønsket å gi en umiddelbar reaksjon fra en som leser bloggen din med stor fornøyelse. All respekt til mødre med fødselsdepresjon, det er tøffe tak. Min opplevelse er nok likevel at din blogg først og fremst er en motgift til mye dill-dall i bloggverdenen, og det må være høyde for at vi forteller om egne erfaringer uten at det trenger å oppleves som kritikk av andres erfaringer eller metoder. At vi tør å utfordre hverandres ytringer er bare sunt, så lenge vi leser hverandre i beste mening.
      Jeg ser jo at du og jeg av og til har ulike erfaringer, og det tenker jeg er greit, ja det er egentlig helt supert. Men kanskje nettopp fordi jeg har så gode erfaringer med å ha ungen sovende i sengen ved siden av meg, eget rom fra 7 mndr, en unge som sjelden ønsket mat oftere enn med 3 timers mellomrom, og lite trøbbel ellers er det lett for meg å lese deg i beste mening? Men som sagt, jeg ønsket uansett å sende deg noen oppmuntrende ord, for å lese bloggen din har jeg stor glede av:-)

      Slett
  50. Jeg synes det høres bra ut at leserne dine forteller hvordan de opplever det du skriver. Husk på at det er en tillitserklæring. Alternativt kunne de sluttet å lese bloggen din.

    Du får ikke så mange lesere og sidevisninger som du har dersom folk ikke liker det du skriver eller har det bra i bloggen din. Så stå på og fortsett å skrive som du gjør! At du faktisk tar opp ting du lurer på eller som plager deg, synes jeg er et pluss ved bloggen din.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er fint at folk tør å lufte tankene her inne. Ser nå at dette innlegget begynte å leve sitt eget liv, og ble tolket litt annerledes enn jeg ønsket. Og det som blir sagt i kommentarfeltet kan kan skremme folk fra å gi konstruktiv kritikk..og det syns jeg ville vært veldig dumt. Jeg syns det er bra når folk tør å være åpne her inne. Det er som du sier -en tillitserklæring :)

      Men når jeg nå fikk en del kommentarer og meldinger fra forskjellige folk som syns jeg dreiv og var blitt en skrytete rosablogger, hadde en nedlatende eller hoven tone, og at jeg kunne forårsake psykiske lidelser hos folk, DA måtte jeg bare stoppe opp og tenke litt. For det er jo ganske alvorlige beskyldninger, og jeg vil virkelig ikke leserne mine noe vondt.

      Jeg måtte da ta en kvalitetskontroll på bloggingen min, og spørre rett ut i dette innlegget om det var mange der ute som fikk negative følelser av innleggene mine.

      Du kan tenke deg jeg var nervøs når jeg postet det. :P

      Takk lammelåret!

      Slett
    2. Når en våger å risikere, det er da en gjerne får gode, spontane tilbakemeldinger, mener jeg å ha observert.

      Jeg har ikke vært nok i bloggen din til å kunne svare på spørsmålene dine i hovedinnlegget, men på generelt grunnlag: Psykiske problemer oppstår ikke fordi man eksponeres for visse ting. Noe av kritikken du har fått har kanskje vært ment som konstruktiv og løftet til et høyere nivå? For det er jo slik at vi påvirkes av ting vi opplever/leser. Mine reaksjoner er likevel ikke andres ansvar. Så i tilfeller som dette kan jeg enten problematisere og ta tak i tendensen eller jeg kan ignorere det. Hva man velger å gjøre henger mye sammen med personlighet.

      Det jeg synes er interessant er at "Noen" (?) svarte i denne tråden veldig fint på hvorfor hun reagerte. Det handler ikke om at hun ikke har skjønt bloggen din (som noen synes å tro) eller at hun er full av hormoner (hvilken nedlatende holdning!) eller at hun er surmaget. For Noen opplevde det hun gjorde av de grunnene hun selv skrev. Jeg er opptatt av at følelser er viktige. Og at det blir bedre av å settes ord på. Vi risikerer å komme nærmere hverandre og lære nye ting. Det er en bra ting.

      Generelt er det mye fokus på å være lykkelig og tenke positivt, men jeg synes det er sunnere å tillate de følelsene som faktisk er der. Det er det jeg opplever at du gjør når du ikke beholder det du føler og hvordan du reagerer for deg selv, men sender det ut igjen. Du tar kontroll og du er åpen for det som kommer. Det er sunt. Med denne tråden som eksempel opplever jeg at du holder en respektfull tone - som ikke nødvendigvis er det samme som komplett enighet i alt.

      Så, dette ble langt. Sånn går det når noe trigger..

      Har sneiet innom temaet (løsrevet fra denne tråden) på egen blogg i dag. Les gjerne og si ifra dersom du ønsker lenke til deg - selv om mitt innlegg ikke er bygger på dette innlegget.
      http://lammelaartanker.wordpress.com/2013/06/12/kvinner-debatterer-eller-koseprater-i-trygge-omgivelser/

      Slett
    3. Du har noen veldig gode poeng her. Jeg syns også det var fint at "Noen" var modig nok til å forklare at hennes reaksjon muligens kom fra et sårt sted i henne selv.

      Det ble mye mer fokus på "Noen" i dette innlegget enn jeg hadde tenkt. Men heldigvis så ser hun ut til å takle det på en glimrende måte. Mitt mål var å ta en ærlig prat med leserne mine, og ta en kvalitetssjekk på det jeg driver med, fordi at jeg hadde mottatt en del krasse tilbakemeldinger som jeg lurte på om flere var enige i.

      Det var ganske ubehagelig å poste dette innlegget, men jeg er glad for at jeg gjorde det. Som du sier, så risikerer vi å komme nærmere hverandre og lære nye ting ved å snakke om hva vi føler.

      leste innlegget ditt og syns du sa mye bra! Du kan godt lenke hvis du føler det passer i innlegget, men det er helt opp til deg :)

      Slett
  51. Å Jona.. Nå har jeg lest alt, hadde ikke fått med meg dette jeg.. Og jeg har bare lyst til å gi deg en god og suuuuperstor klem!!
    Jeg har nesten vært der fra dag 1, og har IKKE forståelse for hva som blir hevdet her. Du er en unik blogger, og ja, du snakker mye rett fra levra.. og det er jo noe av det som gjør deg og bloggen din så unik! Jeg synes du er såå tøff, og å skrive det du skriver i "Det fjerde trimester"..det hadde jeg aldri turt, selv om jeg brenner 200% for de samme tingene selv! Og samsoving er riktig for oss også, men jeg føler det er motsatt.. at det er litt hysj hysj.. Og at det er egen seng som er det sosialt aksepterte, så jeg snakker ikke så høyt omm det med helsesøster engang. Men nå har jeg fått nok pekefingre derfra da.. Så jeg gjør hva som er rett for oss!
    Du skriver om ALLE nyanser av mammalivet, og det er vanskelig å skrive om såre temaer uten at noen vil kjenne det på samvittigheten.. I stedet for å føle at det de gjør er det riktige for dem.. så får nå Tyskertøsa mene det hun vil da!
    Husk at du har en diger fanklubb, og fortsett som du gjør!! Jeg digger deg, du er en magiker med pennen (tastaturet)!
    Masse masse klemmer fra Stine <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk kjære Stine! Jeg syns du kan være rimelig tøff selv til tider :)
      Og humoren din har en så fantastisk avslappende effekt på meg. Hurra for oss! ;P

      Slett
    2. Denne kommentaren fikk meg til å tenke - for jeg (som ikke får til samsoving) føler at Alle Andre snakker så varmt om samsoving...

      Slett
  52. Heisan Jona! Dagene flyr, jeg prioriterer lite blogglesing og enda mindre kommentering. Men klikker nå innom her i ny og ne. For det første har du en bra blogg! Og du er et godt forbilde - jeg håper mange nybakte mødre leser din blogg. Jeg har kommet over nok av andre blogger skrevet av mødre som fokuserer på å komme kjappest mulig inn i snasne klær, som jobber febrilsk med å få babyen sin til å sove hele natta, for seg sjøl, som synes amming blir altfor slitsomt, mm. Da er da da mye bedre at de leser her hos deg. Hvis folk får dårlig samvittighet eller blir deprimerte...hva skal man kunne skrive om da, lissom? Jeg har blogga i flere år, prøver så godt jeg kan å være slumsete, men ikke for slumsete, morsom, men ikke for morsom, alvorlig, men ikke for alvorlig, bla bla bla, men FOR DET er det alltid en eller annet som blir truffet og støtt av noe jeg skriver. Fortsett som du gjør, du:) Klem.z. Pia

    SvarSlett
    Svar
    1. Pia Pia! jeg rødmer! Dette var uventa. Jeg fikk en KLEMZZ av PIA.

      Neidamenne, jeg syns du er akkurat passe slumsete og dritmorsom.

      Slett
  53. Nei, nei! Jeg elsker bloggen din! Den er perfekt mammablogg med fin balanse mellom humor, alvor, tips og sannhet fra virkeligheten som mor! Hvis du får kommentarer som tyder på annet er det egentlig ikke så rart, for der finnes alltid mennesker som misforstår og som tar seg nær av ting man skriver... Man kan ikke gjøre alle fornøyd...

    Blir veldig glad hvis du vil gå innom bloggen min å lese innlegget om fødselsdepresjoner...

    Ha en strålende kveld!
    Klemmer fra Nord :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Karen. Var innom og leste. Veldig fint og modig av deg å dele din historie!

      Slett
  54. Kjære Jona!
    Jeg digger bloggen din. Virkelig. ALLE innleggene. Variasjoen og ærligheten din. Jeg har ikke barn, og de kommer ikke før om noen år heller. Men etter å ha lest bloggen din en stund nå så gleder jeg meg. Og jeg sluker alt du skriver. Du er min guru og jeg tenker: sånn skal jeg også gjøre når jeg får barn. Jeg skal gjøre som Jona. Og jeg har nesten dårlig samvittigheten for å bare ha lest alle de fine innlegene dine uten å ha gitt deg ros. Nå kan ikke jeg si noe om bloggen din fremstiller noe galt eller riktig, for jeg har ingen erfaring selv med egene barn. Men jeg oppfatter at alt du skriver er virkelig og jeg synes vrikelig ikke du rosemaler virkeligheten. Og det er nettopp derfor jeg falt for bloggen din, pga ærligheten din. Og du er tøff. Virkelig TØFF, og jeg digger når du deler temaer som kanskje ikke så mange tør å snakke høyt om. Og selvføgleig velger man aller mest å dele det som er fint. Noe annet hadde vært unormalt. Gratulerer med en utrolig bra blogg som jeg liker veldig godt.

    SvarSlett
  55. Neineinei, jeg skjønner helt ærlig ikke dem som mener det. Selv har jeg ikke barn, men håper at jeg får om noen år, når jeg er ferdig med utdanningen. Jeg synes du skriver fantastisk, jevnt fordelt på positive og mindre positive følelser. Sånn du skriver er slik jeg ser for meg at mammalivet er, på godt og vondt. Jeg føler at det er så ekte og en befrielse at man kan få se at alle har både gode og mindre gode dager, ikke bare med barn. Jeg suger inn alt du skriver og føler at jeg gjerne KAN følge dine tips og triks HVIS jeg føler for det, og ikke at jeg MÅ eller BØR gjøre sånn eller slik. Jeg synes det kommer veldig godt frem at du skriver om hva som har funket for dere, men at alle må få teste ut på sitt eget liv hva som fungerer. Har kun godt å si om bloggingen din, og signerer alle gode ting som er kommentert over her :D

    SvarSlett
  56. Hei! Jeg kom over bloggen din da jeg googlet noe for søsteren min. Hun har to barn, jeg har ingen og har heller ingen planer om å få noen i nærmeste fremtid. På tross av dette leser jeg bloggen din fast og jeg ELSKER den og stilen du kjører. Jeg trur de negative kommentarene kan komme av at andre mødre blir sjalu på din måte å se verden på (eller uttrykke den på igjennom bloggen). Måten du ser på og takler barna, utfordringer, oppturer, gleder, frustrasjon og alt annet på er helt unik og spesiell. Jeg mener at de velger å bli sjalu fremfor å bli inspirert. Inspirert har jeg blitt mange ganger, bare sist jeg satt barnevakt for de mest fantastiske, grusomme og flotte nevøene i verden. Jeg tenkte faktisk på deg der jeg satt midt i fingermalingsmagien med grønn maling i håret, et glass vann på gulvet og to lykkelige fjes som strålte. Du er fantastisk og jeg misunner dine holdninger og verdier. Alle har noe å lære av deg Jona, man trenger ikke å være enig med deg, men legg negative tanker til side og lær av det man leser på bloggen din. Det er min mening, stå på videre, håper bloggen din er like artig selvom ammetåken letter.

    Rebecka

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...